Forholdet til moderne vitenskap

Forholdet til moderne vitenskap

Publisert av Gaute Hadland den 30.05.16. Oppdatert 03.07.16.

Litt om naturfenomener og naturvitenskap.

Naturfenomener og naturvitenskap er en ikke eksakt vitenskap. Opp gjennom tidene er ”vitenskapelige bevis” på funksjon og virkemåter blitt produsert som har vært aksepterte og vært nyttige i en tid. Etter hvert har en så oppdaget fenomen som ikke stemmer med teorien og en har måttet forkaste ”beviset”, som egentlig er en teori, og etablere en ny. Denne prosessen har i alle tider møtt stor motstand fra den etablerte skole som alltid baserer sitt virke på den etablerte ”beviste” teori. De større trinnene i utviklingen skjer gjennom paradigmeskifter som innebærer utskifting av et eksisterende syn med et nytt. Eksempel på dette er påstand om at jorden er rund, videre at det ikke er jorden som er universets sentrum. Og enda videre at det heller ikke er vår sol som er universets sentrum. På mikroplanet er kunnskapen og ”sannheten” om molekyl, atomer og byggesteiner stadig blitt revidert og forfinet. Oppdagelse av elektrisitet og magnetisme, bakterier og virus som sykdomsårsaker.

Således kan en spissformulere og hevde at vitenskapen har frembrakt utrolig mye viten, men er også ganske ledende i det å ha tatt feil. Nye oppdagelser vil alltid komme som demonstrerer at noe av det vi har trodd var fakta,  er uriktig.

Nå hevder enkelte forskere at de finner fenomener i universet som ikke stemmer med teorien om universets opprinnelse (The big bang) De blir nå latterliggjort og utstøtt fra det gode selskap. Det er ikke lenge siden leger opererte vekk milten og fjernet mandlene ved diverse problemer fordi de ikke hadde noen funksjon i kroppen, og utallige magesekker ble ødelagt for å kurere magesår til en oppdaget at det var en bakterie som var synderen. Det er enda mange forhold i oss som vi ikke begriper. (intelligens, sjel) En teori om et naturfenomen kan ikke bevises fordi man ikke kjenner alle sider ved naturen enda. En kan etablere en teori som kan sannsynliggjøres eller testes mot naturen i lys av den kunnskap en besitter. Hvis dette stemmer i tilstrekkelig grad, blir teorien akseptert. Vitenskapen vil da si at vi har en forklaring eller forståelse for hvordan ting henger sammen. Slike beviser for hvordan verden er, er blitt endret mange ganger opp gjennom tidene.

Albert Einstein og Niels Bohr diskuterte hyppig om forholdet mellom kvantefysikk og Einsteins relativitetsteori. Det ble da sagt av en av dem: "Om naturen kan vi aldri si noe sikkert, men vi kan si noe om naturen". Det er bra formulert.

 Vet vi i dag alt eller fortsetter oppdagelsene som før? I dag forholder vi oss til gravitasjon (tyngdekraften) som et fenomen som vi vitenskapelig ikke forstår. Det fremsettes stadig nye teorier om hvordan og hvorfor den er slik den er. Elektromagnetismen kan heller ikke vitenskapelig forklares, vi kjenner ikke til hvorfor den fungerer slik den gjør. Vitenskapen har pr. i dag definert 4 grunnleggende krefter i naturen. Den store og den lille kjernekraften, elektromagnetismen og gravitasjon. Nå har vi lært å leve med disse kreftene og har definert lover om hvordan de virker. De er jo ganske tydelige, så ingen trekker eksistensen av gravitasjon og elektromagnetisme i tvil, til tross for at vi ikke kan forklare deres eksistens. Men de som fant opp og definerte elektromagnetisme og radiobølger ble i sin tid latterliggjort og endog satt inn på asyl.

 I dette lys hører fenomenene vi steller med til. Vår evne til å bruke intuitive søkemetoder og fenomenet jordstråler er der – men vi kjenner ikke mekanismene bak og hvorfor de er slik de er. For svært mange levende organismer er de til og med svært så tydelige.